Elitesatsing i barneidrett – ja eller nei?
Akademier popper opp på hvert gatehjørne, og mange ønsker å trene frem den neste verdensstjernen! Både klubber, trenere og ikke minst foreldre. Forståelig nok... Vi er et idrettssamfunn, der idrettsstjernene hylles!
Nylig svarte 10 %(!), i en undersøkelse av 6000 håndballspillere mellom 8-12 år i Danmark, at de vurderer å slutte med håndball. Når de utdyper hvorfor, er for mye elitefokus en klar tendens til grunnen.
Stor oppside
Oppsiden ved idrettsaktivitet er stor. Idretten er med på å kle opp barna til livets mange utfordringer:
- Hvordan håndtere medgang og motgang?
- Hvordan forholde seg til andre mennesker?
- Hvordan utvikle evnen til å lære? Både motorisk og mentalt.
Jeg tror neppe noen vil gå inn i en diskusjon om idretten har helsefremmende effekt eller ei.
Superstjerner blir superstjerner uansett?!
Erfaringen min som barnetrener er at mange av de med høyest ferdighetsnivå, er så ivrige etter å lære mer, at ørene nærmest flagrer når de blir utfordret med nye øvelser og utfordringer. Samtidig jubler enkeltbarn, på det samme laget, over at helgens kamp er avlyst.
Interesseskille kunne ikke vært større.
Jeg ser at de som når idrettstoppen, ofte har en indre drive til å legge ned de tusenvis av timer med trening som kreves for å bli best. Selv trente jeg ikke håndball mer enn 1-2 ganger i uken, på en halv bane i Stovnerhallen, i ungdomsårene. Men jeg spilte fotball, tennis, basketball, ishockey, bandy osv. på løkka. Slikt blir det tusenvis av timer av.
Den norske skolemodellen
Skolen har de samme utfordringene. Nivåforskjellene er enorme. Hvordan skal vi klare å beholde alle, og samtidig utfordre de med høyest ferdighetsnivå?
«Ingen har turt å rokke ved den norske skolemodellen om å satse på talent på 100 år», leser jeg i en artikkel i Aftenposten. Nå mener flere at det er på tide å satse på talentfulle barn. Skeptikerne frykter for det likeverdige norske samfunnet.
Det er tydelig at denne debatten ikke kun omfatter idrett.
Kabalen og 100-millioners spørsmålet blir derfor: Hvordan tilfredsstille alle?
Idrettsforskere peker på tre motivasjonsfaktorer:
- Kompetanseutvikling og mestringsfølelse
- Tilhørighet
- Mulighet for selvbestemmelse
Spørsmålet mitt blir derfor. Ved å profesjonalisere i idretten. Styrker vi, eller svekker vi disse tre punktene? Kjør debatt!
Referanser
- Alt du bør vide om talentudvikling i sport - Kristoffer Henriksen, Carsten Hvid Larsen og Louise Kamuk Storm
Please choose your preferred language
We will remember your choice, and redirect you next time.
